Utredning av fjerntogtilbudet

Den pågående utbyggingen av jernbanen på Østlandet betyr også at fjerntogtrafikken kan høste gode gevinster. Jernbanedirektoratet har utredet mulighetene for økt trafikk på fjernstrekningene og konklusjonen er at flere fjerntog gir god effekt for samfunnet.

Nasjonal transportplan (2018–2029) har ingen egen strategi for fjerntogtrafikken, men tiltakspakkene på bane for å møte målene for by- og godstransport, gir en vesentlig effekt både for tilbudsutvikling og etterspørsel etter lange reiser med tog.

Jernbanedirektoratet har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet undersøkt mulighetene for å øke trafikken på fjernstrekningene og har samtidig vurdert hvilken virkning en slik trafikkvekst kan gi.

Endringstakten i samfunnet er høy, og strategiutforming ut over gjeldende planer og føringer krever god håndtering av usikkerhet. Jernbanedirektoratet har derfor valgt to ulike tilnærminger for våre vurderinger.

I den ene ser Jernbanedirektoratet på hvordan vi kan utnytte dagens linjenett på fjerntogstrekningene mer effektivt og hvordan de nye tiltakene som inngår i innværende Nasjonale transportplan kan utnyttes til et godt og markedstilpasset tilbud også for fjerntrafikken. I den andre tilnærmingen ser vi på hva fjerntogets rolle vil være i fremtiden; hva som er en robust langsiktig strategi gitt både klimamål og store teknologidrevne endringer. Det lange perspektivet er brukt i vurderingen av hva som vil være  samfunnsnyttige tiltak uansett hvilken samfunnsutvikling vi får fram mot 2050.

Tilbudet på fjerntogstrekningene har vært omtrent det samme over lang tid, men vi er nå i en fase der det både er stor interesse for å utvikle tilbudet, og der det er pågående prosesser som gir nye muligheter for tilbudsutvikling. Vi har allerede hatt tilnærmet to-timers frekvens på Sørlandsbanen i noen år. Analysene av konkurranseflater, kapasiteten på strekningene, effekten av ulike konsepter for tilbudsutvikling og samfunnsøkonomi gir grunnlag for en strategi som kan tas med inn i arbeidet med neste nasjonale transportplan. 

Stor lønnsomhet med flere tog på Bergensbanen

Analysene viser at mellom Oslo og Bergen er det allerede i dag samfunnsøkonomisk lønnsomt med totimers grunnrute, og at en dobling av tilbudet også vil bli bedriftsøkonomisk lønnsomt ved bygging av Ringeriksbanen. Også på strekningen Oslo–Trondheim vil infrastrukturutviklingen i inneværende NTP bidra til et mer attraktivt fjerntogtilbud, men her er konkurransen fra alternativ transport sterkere, sier hun.

For Nordlandsbanen anbefales det ikke to-timers frekvens i fjerntrafikken, men man går heller inn for å kjøre flere tog mellom Mosjøen og Bodø og i tillegg utvikle nattogtilbudet videre. Når det gjelder forbindelsene med utlandet anbefales det på kort sikt en økning med ett togpar til og fra Gøteborg, samtidig som mulighetene for bedre forbindelse videre sørover må undersøkes nærmere. Mellom Oslo og Stockholm pågår det KVU- arbeid (konseptvalgutredning) for Kongsvingerbanen, her vil et bedre fjerntogtilbud være del konseptene som utredes. Denne strekningen hadde en god trafikkøkning og flere avganger, men på Kongsvingerbanen er det nå omfattende arbeider med bygging av ny kontaktledning som setter begrensninger fram til 2021.

Redusert reisetid viktig

I det store og hele viser resultatene av utredningen at det er grunnlag for å utvikle et attraktivt tilbud for lange reiser i den kommende NTP perioden, og dermed bidra til at flere vil velge toget på disse strekningene. Banene som allerede ligger der utnyttes dermed bedre og dette vil også bidra til lavere utslipp av klimagasser. For at flere skal velge toget er det svært viktig å redusere reisetidene, noe som vil oppnås med de tiltakene som ligger inne Nasjonal transportplan.

Last ned utredning