Hvordan begynte karrieren din innen jernbanesektoren?  Etter mange år i pressen og en periode i kommunikasjonsbyrå, fikk jeg etter å ha jobbet med internbladet i Jernbaneverket, tilbud om å være med på å utvikle et jernbanemagasin. Daværende jernbanedirektør Steinar Killi mente vi trengte å sette jernbanen på dagsordenen i en tid da den virkelig trengte drahjelp. Det var et spennende oppdrag, jeg opplevde at vi gjorde en viktig jobb og at magasinet bidro til å løfte jernbanen høyere opp på agendaen. Hva tenker du tilbake på med størst glede etter et langt yrkesliv? Det må være at jeg har fått være med på jernbaneutviklingen i Norge, og bidratt litt til det. Jeg satte pris på at Killi satset på daværende redaktør Svein Erik Bakken og meg, selv om vi hadde jobbet som gravejournalister da Gardermobanen ble bygd, og til og med gitt ut en kritisk bok om prosjektet han var sjef for.  Fortell om noe du er spesielt stolt av fra dine mange år som redaktør for Jernbanemagasinet? Jeg er stolt av at vi i magasinet var dristige nok til å skrive mye om høyhastighetsbaner i utlandet og belyse hva en moderne jernbane kan bety for Norge. Vi hadde daværende jernbanedirektør Elisabeth Enger i ryggen, og nå er InterCity-satsingen med på å gi jernbanen en framtid i Norge.   Er det noe ved arbeidslivet du kommer til å savne? Jeg har jo fått mange venner og et stort nettverk gjennom et langt yrkesliv, så jeg kommer til å savne mange hyggelige og blide mennesker. Hva gleder du deg til å få bedre tid til? Å fiske, gå turer i skog og mark. Det ser jeg fram til. Og vi bor i et eldre hus på landet, som gjør at jeg aldri blir arbeidsledig. Gamle venner hjemme i Hurdal gleder jeg meg også til å se mer til.