Og kanskje var det enda mer høytidsstemning for togentusiastene fordi det i år var mye dieselmateriell man kunne komme tett innpå og få vite mer om. Museets folk hadde nemlig kjørt to av sine Di3-lokomotiver og ett Di2-lokomotiv ned på Martodden.  – Det har vært en bra besøksdag. Det har vært mange innom, og de spør om når disse lokomotivene er bygget og hvor de ble kjørt og ikke minst om hvor mange hestekrefter de har, sier Geir Frydenlund i museets trafikkutøverenhet, som var guide i ett av museets lokomotiver søndag 22. mai. Bredt program En sliten og glad museumsdirektør oppsummerte det hele slik på tampen av dagen: – Først og fremst har det vært deilig å gå gjennom museumsområdet og møte så mye folk – fra hard core togentusiaster som vet hva de er ute etter, til barnefamilier som vil lufte seg en søndag. Vi har i dag kunnet by på et program som har fenget bredt, fra faglige foredrag til en togrockkonsert som markerte avslutningen på dagen, sier Eirik Kristoffersen.  Han legger til at museets facebookside har kokt over av forventninger til diesel-materiellet som skulles stilles ut på museets jubileumsdag – en feiring som egentlig skulle ha funnet sted i fjor, men som ble utsatt på grunn av pandemien. Dieselmateriell engasjerer. Det hviskes om at damp kanskje ikke er like hot (!) lenger blant togelskerne, men at diesel er noe det ryker mer og mer av. Det er kanskje ikke så rart fordi diesel-lokomotivene naturligvis blir mer og mer dominerende i barndommen til folk. Ronny Martinsen, som også har vist fram lokomotivene, er inne på det samme. – De aller fleste som har vært innom her i dag synes at lokomotivene er fine og mange har en relasjon til dem. De kjenner igjen lokomotivene av utseende og de gjenkjenner lyden.

Minner i metall Museets verksteder var også tilgjengelig for besøkende denne dagen. På metallverkstedet har Tore Mikkelsen vist fram det som er hans domene: – Det har gått i rykk og napp, men jevnt over har det vært et godt besøk i dag. Noen besøkende snur i døra mens andre blir stående lenge for å prate.  Tore kunne ha vist fram det som er den normale aktiviteten i metallverkstedet med støyende lyd og glødende spon som spruter ut av maskinene, men valgte en mer barnevennlig demonstrasjon. – Jeg har tatt fram støpeformene og smelter tinn på disse kokeplatene, fortsetter han. På bordet ligger det soldater, hjerter og ballerinaer. Det er ingen tvil om hvilken historie han forteller sine gjester i metallverkstedet denne dagen. Og hvert enkelt barn som er innom Tore får ta med sitt lille, fortsatt varme minne fra dagen.