Sammen for bedre transport i Nord-Norge

48 ordførere og 10 regionråd møttes i Tromsø for å peke ut retningen for transportløsningene i Nord-Norge. Målet var å gi sine bidrag til de to store KVU-prosessene som pågår i de to nordligste fylkene.

KVU for transportløsninger i Nord-Norge og KVU Nord-Norgebanen foregår som kjent samtidig. Begge konseptvalgutredningene skal leveres Samferdselsdepartementet kommende høst og skal så ut på høring.

Foto: Njål Svingheim

Stort engasjement

Utviklingen av hele transportsystemet de neste 40 årene skal planlegges i KVU Nord-Norge, mens KVU Nord-Norgebanen handler om hvordan en eventuell jernbane nordover fra Fauske kan realiseres. Prosjektleder Signe Eikenes i KVU Nord-Norge understreker viktigheten av at de folkevalgte engasjerer seg så sterkt som de gjør.

– Dialogen med de folkevalgte gir oss en viktig del av grunnlaget som vi bygger KVU-en på. Dette er reell medvirkning, og både deltakelsen og energien alle har med seg her viser hvor viktig transport er. Vi tar med oss engasjementet i innspurten som kommer nå, og skal sørge for å få fram utfordringene i nord til myndighetene, sier Eikenes.

– Vi har fått mange gode innspill her, både på ting som er påpekt tidligere og nye perspektiver. Denne samlingen har også gitt en bekreftelse på at det er gjort mye bra arbeid underveis i KVU-prosessene, fortsetter direktøren og nevner den sikkerhetspolitiske situasjonen og tilgang på tilstrekkelig energi i nord som avgjørende faktorer framover, sier leder av styringsgruppa for KVU Nord-Norge, Per Morten Lund i Statens vegvesen.

– Det er utrolig viktig at vi greier å håndtere de store utfordringene. Flere av disse var ikke like framtredende da vi startet arbeidet for 2 år siden, og perspektivet til KVU Nord-Norge er 40 år fram i tid. Det er veldig tydelige koblinger mellom transportløsningene og utvikling av hele landsdelen. Det må vi ha med oss i all planlegging, Lund.

Status for Nord-Norgebaneutredningen

Anita Skauge fra Jernbanedirektoratet presenterte arbeidet med KVU Nord-Norgebanen og status for utredningen. Arbeidet har nå kommet så langt at det jobbes med å konkretisere fire konsepter for jernbanen i Nord-Norge. Utrederne ser for seg at dagens baner, det vil si Nordlandsbanen og Ofotbanen, vil trenge en utvidelse av kapasiteten og modernisering uavhengig av hva man velger av løsninger videre nordover. For en Nord-Norgebane kan det tas utgangspunkt i de behovene som vektlegges mest, det kan være behovene for bedre transportløsninger for næringsliv og beredskap, for raskere regional persontrafikk eller for hurtige fjerntog til andre deler av landet.

– Hva man legger mest vekt av disse elementene vil gi litt ulike løsninger for en ny jernbane, sier Skauge. Det ses også på hvilke effekter man kan få av en trinnvis utvikling av jernbanen i Nord-Norge. – Det pågår også arbeid med trasésøk, og så langt så ser det ut som de beste korridorene for en jernbane mellom Fauske og Tromsø med arm til Harstad er nokså sammenfallende uavhengig av hvilket av konseptene man legger mest vekt på, sier Skauge.

Mengder av utfordringer

På det politiske samrådsmøtet i Tromsø ble landsdelens transportutfordringer illustrert, og det ble understreket at det nå er en forventning om at Nord-Norge må få et løft ved rulleringen av kommende NTP-er. Et hett tema for tiden er prisene på flybilletter på kortbanenettet, men også samfunnssikkerhet og beredskap har blitt mer framtredende. Både forsyningssikkerheten og Forsvaret sine behov i lys av en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Ordførere, regionrådsledere og fylkespolitikere gjentok flere ganger at nå må og skal Nord-Norge samle seg bedre for å framstå mer unisont med sine krav til et bedre transportsystem.

– Hvis vi kan bli enige om hvordan det store bildet for landsdelen ser ut, blir det lettere å finne fellesnevnere og tenke nytt om hvordan vi kan arbeide sammen for bærekraftig vekst og sikkerhet i nord, sier Jan Dietz. Han presenterte ulike scenarier til framtidig utvikling i Nord-Norge som grunnlag for gruppearbeider og diskusjoner. Det er alltid vanskelig å forutsi hvordan samfunnsutviklingen kan bli, gode analyser basert på et godt kunnskapsgrunnlag er viktig for å gjøre riktige valg framover.

Foto: Njål Svingheim