En romslig kakkelovn setter sitt preg på spisestua, som har store vinduer mot naturen. Det er bare å gå rett ut, eventuelt spenne på seg skiene, og nyte skogens ro. Når Jernbanemagasinet er på besøk er det glissent med snø, men inne er det lun og god vinterstemning. Med flammer i ovnen og kaffe i koppene er det lite stress å spore, bare noen dager før Follobanen åpner. Prosjektsjefens største utfordringer er tilbakelagte stadier, og nå er det etterarbeidet som gjenstår. Før sommeren regner hun med å være helt i havn, og klar for nye oppgaver: – Men jeg skal konsentrere meg om dette prosjektet noen måneder til.  Entreprenørene er ikke helt ferdige på Åsland og det er også noe annet som må følges opp. Åsland var stedet prosjektet valgte å gå inn i fjellet fra. Det forhenværende pukkverket helt sør i Oslo var en velegnet anleggsplass, der det kunne jobbes uten å forstyrre mange mennesker.  Andre muligheter ble nøye vurdert utfra flere kriterier. Det var også en stor jobb å kalkulere og lande hva slags metode som skulle brukes. Som kjent for mange, er det hovedsakelig tunnelboremaskiner (TMB) som har spist seg vei i to retninger fra Åsland – mot Oslo sentrum og mot Ski.

Kortreist stein I tillegg til pukkverkets tomt var dagens riggområde opprinnelig skogs- og jordbruksareal.  Ca. ni millioner tonn steinmasser er tatt ut for å lage Follobanens 20 km lange tunnel i to atskilte løp, til sammen 40 km. Så godt som all tunnelsteinen blir gjenbrukt lokalt, og mesteparten fyller det kuperte landskapet som også er gjort høyere. Alt er nøye planlagt, for dette store området kan bli et nytt boligområde for Oslo kommune. Men aller først skal det bli midlertidig friluftsområde. Dette snakker Anne Kathrine Kalager varmt om, for måten å gjennomføre prosjektet på er et godt klima- og miljøgrep.

Det at de valgte å bore tunnelene med fire TBM-er fra Åsland, i stedet for å sprenge fra seks-sju forskjellige angrepspunkter (tverrslag), flere av dem lokalisert i tett befolkede områder, bidro til å oppnå den store miljøgevinsten.

Stort engasjement Anne Kathrine Kalagers engasjement for naturen og helsa, er ikke noe nytt. Dette har hun og mannen vært opptatt av lenge. Allerede da de bygde huset sitt på 90-tallet var det viktig for dem å gjøre det bærekraftig. Det ble et sunt hus, som puster, og den store kakkelovnen i hjertet av huset, er svært effektiv, slik at de kan spare strøm uten å fryse. Beliggenheten i skogkanten er heller ikke tilfeldig. Hele familien er sporty, og bruker naturen året rundt. Det virker i det hele tatt som om prosjektsjefens liv, både privat og profesjonelt, er lite tilfeldig. I dette prosjektet, med å bygge Nordens hittil lengste jernbanetunnel, ble alt nøye vurdert, for å finne de beste løsningene på en lang rekke av utfordringer. – Det som var aller mest utfordrende var å finne en god korridor inn mot Oslo S., der konflikt med andre togveier inn og ut av denne travle stasjonen måtte unngås. Hensynet til fortidsminner i Middelalderparken, og ikke minst alt det som befinner seg inni fjellet, har også gitt oss mange problemer å løse underveis. Vi har hatt godt samarbeid med både, togledelsen ved Oslo S, Riksantikvaren og mange andre interessenter, forteller Kalager.

Løsninger i grunnen Området prosjektet har dekket er ikke veldig stort i utstrekning, men svært komplekst. – Vi hadde aldri klart dette uten å ta i bruk gode 3D-modeller. Det var svært mye Blixtunnelen ikke måtte komme i konflikt med, legger hun til. Hun er engasjert i Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk, og i foreningens årlige utgivelse var Follobanen temaet i 2021. – Foreningens motto er: Utfordringer i dagen, løsninger i grunnen. Det kan jeg slutte meg til. Og jeg mener flere burde ta i bruk arealer under bakken, ikke minst bør det inn i kommunenes disposisjoner, særlig i byene. De bør operere med tredimensjonale planer i mye større grad, mener geologen. Utpreget realist At hun ble geolog, var ikke helt tilfeldig. Realfagene fenget alltid mest, og hun tok mellomfag i kjemi, før geologi ble hovedfaget på Blindern. At det ble jernbane, var et mer tilfeldig, men lykkelig valg: – Jeg var først i Saga Petroleum, men i 1987 var oljeprisen lav, og jeg risikerte kanskje å måtte flytte til enten Stavanger eller Harstad for å beholde jobben. Det var jeg ikke interessert i. En kjenning hadde begynt i NSB, og snakket varmt om det, så jeg tok sjansen. Etter et par år fikk jeg muligheten til å jobbe med prosjektet Ski-Sandbukta. Der oppdaget jeg hvor fint det er å få jobbe med samfunnsbygging. Realisten vurderte også biokjemi og det spennende feltet DNA: – På gymnaset i Tønsberg var jeg veldig opptatt av genetikk og DNA, men det fristet egentlig ikke å jobbe i laboratorium, og jeg er nok for utålmodig til å jobbe med langsiktig forskning. Selv om store jernbaneprosjekter heller ikke har så kort tidshorisont, gjør inndelingen av dem, i ulike faser med viktige milepæler, at formen passer henne godt.

Sommer og vinter Heller ikke geologens liv handler utelukkende om realfag, stein og 3D. Fritiden er verdifull, og blir brukt godt, både hjemme i Asker, på hytte på Skei og i Vestfold, der hun har røttene sine. – Jeg trives godt på hytta på Veierland om sommeren. Jeg har jo vokst opp i Tønsberg, og er veldig glad i å bade. Jeg har også tatt fram seilbrettet igjen, etter mange års pause. Jeg drev mye med det da jeg var yngre, forteller Anne Kathrine.

Hjemme i Asker bruker hun marka flittig: – Jeg er opptatt av naturen, og liker bo tett på. I jula blir det mest fjellet på Skei, som lokker med flott skiløyper. – Jeg pleier å senke skuldrene i feriene, og jeg setter stor pris på jula og tradisjonene. Da samler jeg gjerne venner og familie, forteller hun. Og sannsynligvis får også noen bøker være med på hytta, for hun er glad i å lese: – Jeg har alltid minst én bok i sving. Akkurat nå leser jeg en tykk bok om Maos liv fram til han ble partileder. Tidligere har jeg lest om tiden etterpå. Jeg er så forundret over hvordan en mann med hans holdninger og menneskesyn kunne vinne fram. Det er virkelig rystende, sier hun, og legger til at hun også holder på med en «lett» bok av Ken Follett. Vekselbruket mellom tunge dokumenterer og biografier på den ene siden, og mer underholdende og spenning, passer henne godt, men også Sigrid Undsets bøker fascinerer. Hva som blir neste utfordring for Anne Kathrine Kalager, etter en velfortjent juleferie og noen måneder til på Åsland, er foreløpig helt åpent. Men en ny tunnel under Oslo, Rikstunnelen, hadde hun ikke sagt nei takk til å bli med på å realisere.