Det er en framoverlent, nybakt samferdselsminister Jernbanemagasinet får møte i regjeringskvartalet i begynnelsen av november. Jon-Ivar Nygård har ikke hatt mange ukene til å sette seg inn i jobben, men samferdselspolitikken og mange av de sentrale sakene kjenner han. Som tidligere Fredrikstad-ordfører gjelder ikke minst dette saker som angår jernbanen på Østlandet.  – Jeg mener det er viktig nå at vi er tydelige om at vår ambisjon fortsatt er å bygge ut IC-nettet som planlagt, både indre og ytre, slår Nygård fast. Hvordan vi skal komme videre med dette kan jeg ikke svare konkret på nå, det er noe vi er i full gang med å se på. Det er tiden som er utfordringen her, vi ser at det vil ta mer tid enn først lagt til grunn i 2013, men fastholder altså målet sier han.

Trofast leser Jon-Ivar Nygård har fulgt med i jernbanespørsmål siden han var ung – svært ung:  – Jeg husker at jeg leste Jernbanemagasinet, eller forløperen til det, da jeg var ung gutt. Med en far som jobbet i Jernbaneverket var det naturlig å følge med litt, smiler statsråden.  I nyere tid har han gjennom lokalpolitikken og ordførerjobben selvsagt vært opptatt av dobbeltsporutbyggingen på Østfoldbanen, men også av kollektivtrafikken i byene og byvekst-avtalene der han har hatt en sentral posisjon under forhandlingene.  – Vi skal nå holde trykket oppe på det som er satt i gang i InterCity-sammenheng, samtidig som ser på veien videre mot det som er målet, nemlig en full IC-utbygging, sier Nygård.  Det som er i gang er som kjent utbyggingen gjennom Moss på Østfoldbanen, Drammen – Kobbervikdalen, Nykirke – Barkåker på Vestfoldbanen og Venjar – Eidsvoll – Minnesund på Dovrebanen, mens Kleverud – Sørli – Åkers-vika nærmer seg byggestart. Det samme gjelder for Ringeriksbanen Sandvika – Hønefoss i regi av Nye Veier. Ikke småtterier det heller.  – I Hurdalsplattformen legger vi opp til en offensiv jernbanepolitikk, og tilbudsforbedringene med flere avganger er veldig viktige for de folkerike områdene på Østlandet, understreker statsråden.

«Jernbanereformen 3.0» Den nye regjeringen har vært tydelig om motstanden sin mot konkurranseutsettingen og signalisert at det skal bli færre selskaper og enheter i Jernbanesektoren.  – Dersom det nye avtaleregimet med mer porteføljestyring og tydeligere rollefordeling kan kalles for «Jernbanereformen 2.0», så vil det snart komme en «Jernbanereformen 3.0». Vi vil stoppe det som det er mulig å stoppe av konkurranseutsetting. Vi er i gang med å se på hvordan vi kan stoppe anbudsutsetting av drift og vedlikehold. Vi har allerede bedt Jernbanedirektoratet avlyse konkurransene om persontogtilbudet på Østlandet. Regjeringen ønsker en bedre jernbane for alle, og har som mål å gi passasjerene et bedre togtilbud slik at flere velger å reise miljøvennlig med jernbanen. Vi mener at tydelig statlig styring vil være best for å utnytte den begrensede kapasiteten på jernbanen i hovedstadsområdet. Jernbanedirektoratet skal nå starte arbeidet med direktetildeling på Østlandet, sier Nygård.   – Hva legger dere i at det skal bli færre aktører i sektoren? – Det er det også for tidlig å være bastant om. Men vi ønsker ikke at sektoren framstår som så fragmentert som vi mener den gjør nå. Vi vil at ansvaret samles mer, slik at det blir tydeligere roller. Dette arbeidet har høy prioritet og målet vårt er at det skal utredes raskt, men likevel med grundige vurderinger. Vi forstår at det kan bli noe uro blant aktørene mens vi foretar disse vurderingene. Men togtilbudet for personer og gods er det viktigste, og vi skal ha en sektor som løser oppdraget best mulig og i tråd med ambisjonene våre i regjeringsplattformen. Kursendringen signaliseres nå, konklusjonene kommer så snart utrednings-arbeidet er ferdig, slår Nygård fast.

Nord-Norgebanen Stadig dukker også spørsmålet om Nord-Norgebanen opp i samferdselsdebatten.  – Vi er for Nord-Norgebanen, sier Jon-Ivar Nygård. I regjeringsplattformen gjentar vi at det skal gjennomføres en konseptvalgutredning med mål om å realisere utbygging av banen. Men det må likevel være klart at vi er nødt til å ha et faglig godt grunnlag på plass før vi kan gjøre vedtak. Slik er det i alle saker. Det utredningsarbeidet som Solberg-regjeringen satte i gang ser jo på alle transportformer i Nord-Norge, også Nord-Norgebanen. Akkurat nå vurderer vi om dette er et tydelig nok mandat for også å få fram et beslutningsgrunnlag for en Nord-Norgebane, sier statsråden. Han sier det kan hende det vil komme presiseringer av oppdraget i en eller annen form, men det er ikke avgjort ennå.  – Det er uansett et stykke fram for et så omfattende prosjekt med så store ringvirkninger og kostnader. I god tid før neste rullering av Nasjonal transportplan skal vi vurdere veien videre for Nord-Norgebanen, sier han. Tilbake til dagens jernbane, hva mener du er viktigst nå? – Heldigvis er det sånn at det er stor grad av enighet om de første seks årene av neste Nasjonal transportplan-periode. Her løftes vedlikeholdet av infrastrukturen fram som helt avgjørende for tillit til og pålitelighet i jernbanesystemet. Vi er klar over det store etterslepet og at mye av infrastrukturen er gammel, slitt og utdatert. Derfor er prioritering av systematisk vedlikehold og fornyelse av anleggene viktig. Likevel må vi også utvikle tilbudet og derfor bygge nye kryssingsspor og dobbeltspor, slik at jernbanen kan holde best mulig tritt med etterspørselen, sier han. 

Grønn transport Han legger til at det står mye om godstrafikk på bane i Hurdalsplattformen.  – Vi ser og hører at det er en økende etterspørsel etter grønn transport fra næringsliv, vare-eiere og speditører. Da blir det vår utfordring å legge best mulig til rette for at jernbanen kan ta mer av godstrafikken. Betyr det også å prioritere godstog høyere i deler av døgnet for eksempel? – Vi er kjent med at det er en problemstilling som det skal ses på. Det er viktig at vi klarer å balansere de ulike behovene best mulig. Men det er kapasitetsutfordringer og vi må få fakta og faglige vurderinger opp på bordet også her, understreker statsråden. Han er optimist på jernbanens vegne på lengre sikt enn NTP-horisonten: – Behovene for mobilitet kan endre seg, nye transportformer kan komme, flere transportslag kan bli utslippsfrie eller mindre skadelige for miljøet. Likevel tror jeg jernbanen vil stå seg godt, ikke minst fordi den er veldig arealeffektiv. Det taler for at vi fortsatt må ha et slikt transportsystem langt inn i framtiden, avrunder Jon-Ivar Nygård