Mulighetsstudie Oslo–Gøteborg
Sammen med Trafikverket har Jernbanedirektoratet gjennomført en mulighetsstudie for strekningen Oslo–Gøteborg. Utredningen tar for seg mulighetene for å utvikle banen trinnvis med ulike ambisjonsnivåer. Studien viser at det kan oppnås gode effekter ved å utvikle banen på begge sider av grensen i en logisk rekkefølge for å oppnå rask effekt av tiltakene.
Om mulighetsstudien
- Mulighetsstudien er gjennomført på oppdrag fra Samferdselsdepartementet i Norge og Infrastrukturdepartementet i Sverige.
- Studien fokuserer på mulige løsninger for bedre kapasitet, frekvens, og reisetider på den eksisterende banestrekningen.
- Alle tiltakspakker tar utgangspunkt eksisterende infrastruktur, igangsatte arbeider og anslått videre trafikkutvikling på strekningen Oslo–Gøteborg.
- Mulighetsstudien ble levert september 2023
I studien skisseres fire konsepter med ulikt togtilbud, og en tilhørende pakke av nødvendige infrastrukturtiltak. Tiltakene vil kunne gi god effekt selv om de ikke gjennomføres samtidig. Utredningen påpeker likevel viktigheten av at planleggingen skjer synkronisert på begge sider av grensen.
De fire konseptene som er vurdert og som kan bygge på hverandre i en logisk rekkefølge er:
- Regiontogkonseptet
- Godstogkonseptet
- Middels ambisjonsnivå
- Høyt ambisjonsnivå.
Både regiontogkonseptet og godskonseptet er beregnet som samfunnsøkonomisk lønnsomme å gjennomføre.
Mer om konseptene
Konseptet medfører en videreutvikling av dagens grensekryssende persontogtrafikk og innebærer at avganger på strekningen Oslo–Halden på linje R 20 forlenges til Gøteborg. Pakken med tiltak gjør det mulig å øke både antall turer per døgn, redusere reisetidene og gjøre ruteplanen mer robust.
Godskonseptet tar utgangspunktet i å legge til rette for mer konkurransedyktig godstransport på jernbane, ved å øke toglengdene og redusere kjøretiden for godstogene. Med de identifiserte tiltakene vil persontogene også kunne få den samme gevinsten som i regiontogkonseptet, med en reisetid på 3 timer og 24 minutter.
Konseptet inneholder hastighetsoppgradering og bygging av nye og forlengede kryssingsspor. Disse kan bygges ut enkeltvis og gi en trinnvis og økende effekt. Reduserte kjøretider for godstrafikken kan sammen med markedstiltak gi økt etterspørsel etter gods på bane og overført trafikk fra vegtransport.
Konsept middels ambisjonsnivå inneholder bygging av dobbeltsporparseller mellom Haug og Seut og mellom Sarpsborg og Klavestad i Norge, og mellom Skälebol og Øxnered i Sverige.
Sammen med tiltak på de resterende enkeltsporstrekningene gir dette en betydelig økt kapasitet for både gods- og persontog. Konseptet gjør det også mulig å kjøre raskere fjerntog i tillegg til regiontogtrafikken.
Dette konseptet innebærer at hele strekningen Oslo–Gøteborg får dobbeltspor. Det vil gi store kapasitets- og tidsgevinster for både gods- og persontog. Trafikverkets og Jernbanedirektoratets vurdering er likevel at de viktigste dobbeltsporstrekningene er de som ligger inne i konsept middels ambisjonsnivå.
Mulighetsstudien Oslo–Gøteborg peker i tillegg på at det er viktig med et tett samarbeid mellom landene for å full effekt av tiltakene. Studien foreslår også at samarbeidet blir forsterket mellom landene om alle de grensekryssende strekningene.